lørdag 8. september 2012

Den siste kaffedråpen

Follow my blog with Bloglovin

 Nei nå. Jeg må lære meg koreansk. Nå orker jeg ikke mer. Og det er dette jeg må lære meg å si:

"나는 추가 에스프레소와 라떼 커피를 주시겠습니까?" 


I følge Google Translate betyr det noe så enkelt som: "Kan jeg få en dobbel kaffe latte?"

Forsåvidt en enkel sak å få tak i. Koreanerne elsker nemlig kaffe. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over akkurat dét. Innbilte meg at man på disse lengdegrader var mer opptatt av te enn av espresso og dens slektninger. Realiteten er at jeg tror aldri jeg har sett en større tetthet av kaffesjapper.

Går jeg ut på gangveien som går fra andre etasje i blokka vår og over området, trenger jeg bare å gå 15 meter før jeg møter på den første kafeen. Et bittelite, uavhengig etablissement der kaffelagedama skriver navn på bonuskortet ditt og henger det opp på veggen. Foreløpig er dette min favoritt. Men konkurransen er beinhard. Tusler jeg over til det snobbete kjøpesenteret 100 meter unna, er en kaffebar det første jeg ser når jeg går gjennom skyvedørene. Ned rulletrappa ligger Starbucks, og bakeriet The Ménagerie - som selvsagt serverer kaffe.

 Over gata ligger en italiensk kaffebar av den kommersielle Starbuckstypen i andre etasje – og enda en Starbucks i første. Rett borti veien ligger Coffee Bean og Tea Leaf, nok en Starbucks, Paris Baguetterie, Tom n Tom's coffee – det er kaffe, kaffe, kaffe, kaffe, kaffe og kaffe. Selv i London sentrum har jeg måttet gå lenger mellom kaffebarene enn jeg gjør her.


Og allikevel er det så fordømt vanskelig å få seg en kopp kaffe!
Eller, nei, okei. Jeg overdriver vel. Fordømt vanskelig er det vel ikke akkurat.
Men. Hva bruker man kaffe til, i hovedsak? Til å våkne. Når står jeg opp? Senest 6.30.

Har jeg tid til å virkelig sette meg ned og nyte dagens første kopp, der jeg på egen hånd skal gjete tre motstridige småtasser gjennom morgenritualet og få dem gjennom påkledninger og frokost og tannpuss og trassanfall og heisdører og ned 69 etasjer og inn i bilen innen klokken 7.40? Nei. Rekker jeg overhodet å drikke den opp? Åneida. Hva er jeg når jeg svinger ut fra skolen etter levering litt før klokka 9? Hysterisk kaffetørst.

Det naturlige å gjøre, siden man nå en gang er en expat lady of leisure og ikke har noen presserende avtaler å ta hensyn til, er selvsagt å sette snuten mot nærmeste kaffebar.
Å finne en slik er i seg selv som sagt ikke noe problem.

Men de er stengt.
Døren er låst.
Kaffebønnene er fremdeles hele i sine lufttette beholdere.
Melkesteameren henger iskaldt med hodet.
Muzaken ligger i dyp søvn.
En enslig ansatt står kanskje og knyter på seg forkleet og tar imot dagens bakervarer fra leverandøren, men fremdeles har hun god tid til å lese avisen, ta seg en croissant og scrolle langsomt gjennom Facebook på Samsungen sin, før hun overhodet trenger å tenke på å låse opp døra.
For den skal ikke opp før klokka 10.
Og selv ikke dét er så nøye.

Klokka 10!!
Jeg har opplevd kafeer som strekker seg til 9.30. I rettferdighetens navn, etc.
Men: Jeg har også jobbet på kafé. Da jeg hadde morgenskift, sto jeg opp klokka fem for å komme tidsnok til rushet som startet litt før 6.30.

Halv ti! Det er jo midnatt i kaffesammenheng!

Man kan grine av mindre.

Når man så har erklært fallitt og kjørt helt hjem, parkert bilen langt ned i avgrunnen av parkeringskjelleren og tråklet seg opp de en million etasjene opp til leiligheten – da er klokka endelig kaffetid.
Og lunsjtid, forsåvidt.
Så da er det jo bare å tråkle seg nedover heisen igjen. Siden man ikke har noe bedre å finne på osv.

Da begynner moroa. Altså. Vi snakker om en kafé. Hva gjør man på en kafé? Lager kaffe. Riktignok forskjellige typer kaffe, og noen andre drikker også innimellom, men variasjonen er tross alt ikke så fryktelig stor. Sannsynligheten for at det er en eller annen form for ordinær kaffedrikk som er neste kundes bestilling, er ganske høy.

Allikevel skjer alltid det samme.

Jeg: "Hello. One. Caffe. Latte."

(Hvorfor spør jeg ikke på koreansk, sier du? Vel. Jeg lover som sagt å prøve. I overmorgen er det mandag. En god dag for nye regimer. Men de gangene jeg har forsøkt å stotre frem på mitt ekstremt beskjedne koreansk, har forvirringen blitt total. Allikevel: Fra nå av blir det mer iherdige forsøk. Jeg har nemlig fått nok. På grunn av det som ALLTID inntreffer, nemlig følgende:)

Kaffejente/-gutt: "Hæh!?"
Jeg: "One. Cappe. Latte."
KJ/G: "AAAAHHHH Cappe latte!"
Jeg: "Yes. Hot."
KJ/G: Trykke trykke trykke trykke trykke på kasseapparatet.
KJ/G: "Ice?"
Jeg: "No. Hot."
KJ/G: Forvirret. "Hot?"
Jeg: "Yes."
KJ/G: "Hot americano."
Sletter alt som står på kasseapparat-skjermen (den kan jeg se).
Jeg: "No. Hot cappe latte."
KJ/G: Forvirret. "Hot cappe latte and americano?"
Jeg: "No. One cappe latte. That's it." (Her har jeg alltid veldig lyst å si c'est tout! som er ca det mest avanserte jeg kan si på fransk. Som om det hadde hjulpet. Men jeg tror språksenteret i hjernen min tror jeg bør snakke fransk når det har gått så langt som dette.)

KJ/G: "AH! One hot cappe latte!"
Jeg: "Yes."
Og så blir jeg spinnvill:
"With extra espresso."
KJ/G: Forvirret blikk.
Jeg: "Double shot."
KJ/G: Superforvirret blikk. Trykker vilt. På kasseapparatet er det plutselig lagt inn en bestilling på 15 000 won, som vil gi minst 4 kopper kaffe. Kaffegutt/-jente tror jeg skal ha kaffe latte, en espresso og én dobbel espresso. Eller noe sånt.

Jeg: "No. One cappe latte with double shot. To go."
KJ/G: Veldig veldig letta. "AAAAAHHH! ONE cappe latte. Extra shot. AH!"
Trykke trykke. "Have here?"
Jeg: "To go."
Ah. Vi er i mål.
Jeg får en dings i hånda som skal vibrere når kaffen er ferdig.
Jeg går bort til magasinhylla og venter, beundrer nydelige magasinforsider og er sur fordi jeg ikke kan koreansk.
Dingsen i hånda vibrerer. Jeg går bort til baren.
"Ice cappe latte to go! Kamsahamnida!!!"

Hva kan man si.
Og ikke få meg til å beskrive hvordan det er når man skal bestille to forskjellige kopper kaffe. Jeg kan fremdeles ligge og vri meg søvnløs når jeg begynner å tenke på opptrinnet den gange jeg skulle bestille en dobbel, vanlig latte til meg selv OG en enkel iskaffe til min svigermor.

Men ja. Nå blir det kurs!


4 kommentarer:

  1. Haha, jeg kjenner meg igjen i språkproblemene! Og googling!
    Som da varmtvannsberederen ikke virket ordentlig i min første leilighet i Hellas. Jeg ringte en rørlegger og presterte å si at "Varmtvannsberederen min er slem".
    Og det var etter å ha googlet og øvd leeenge på å si varmtvannsbereder (θερμοσίφωνα).
    Men stoler du på google, kan du jo printe ut den koreanske setningen og leke stum på kaffesjappa ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha! Nei, jeg stoler ikke videre på google translate ...

      Slett
  2. hahahaha!!! Omigod. Death by laughter is good. Also, you need to move to Singapore. Just don't spit your gum and go to jail.

    SvarSlett
  3. aaah, coffee bean - jeg får vann i munnen når jeg tenker på en stor Iced Cinnamon Coffee - nydelig!

    SvarSlett